Nok et semester går mot slutten for landets studenter – denne gang i en krisetid der mye har vært annerledes. Som masterstudent i arbeidspraksis har våren bydd på interessante utfordringer og mange lærerike erfaringer.
Av: Filip J. Falk
Jeg har vært svært heldig som har fått et godt tilpasset opphold hos et kommunikasjonsbyrå – et opphold som har gått over all forventning. Til tross for omstendighetene har jeg som praktikant fått et godt innblikk i rollen som kommunikasjonsrådgiver og tatt del i flere arbeidsprosesser med relevante oppgaver. Dette inkluderer kommunikasjonsanalyser, strategisk rådgivning, skissering av faglige innlegg, samt annet tekstlig arbeid.
For å bli god i kommunikasjon er det behov for mengdetrening, og er det noe jeg har fått erfare denne siste tiden så er det de mange varierte oppgavene en rådgiver kan få: Enten det er verdier som skal frem i kommunikasjon eller oppdatert tilstedeværelse, må man tenke både kreativt og strategisk for å løse problemer.
Som student kan det være lett å sitte med en følelse av å ikke kunne knytte utdanningen sin opp til arbeidslivet og dets behov. Derfor har det vært betryggende for en med bakgrunn fra humaniora og samfunnsvitenskap å se hvor mange relevante ferdigheter man får bruk for. Rådgiveryrket er nemlig et der det må brukes alt man har av tidligere erfaringer og kunnskaper. Spisskompetanse, teoretiske perspektiver, samarbeidsevne, tilpasningsdyktighet, systematikk, analytiske tilnærminger og vurderinger. Ikke minst behøves det sunn fornuft og kritisk sans. Å kunne se problemer, budskap og innhold fra ulike perspektiver er helt essensielt som rådgiver.
Gjennom arbeid med ulike oppdrag har jeg fått et innblikk i kundenes utfordringer, og hvordan dette også relaterer seg til deres respektive bransjer. Det har vært svært lærerikt å hjelpe kundene med å løse utfordringer og utnytte sitt potensial. På et personlig nivå er det utrolig givende å vite at man kan gjøre en forskjell og gi kunnskapen man har en verdi.
Avslutningsvis kan det konkluderes med at praksisoppholdet for meg personlig har vært en stor suksess og veldig lærerik opplevelse. Det må rettes en stor takk til de flinke kollegene som har involvert meg i så mye forskjellig på så kort tid med krisetid og tiltak tatt i betraktning. Det å ha blitt vist tillit gjennom ansvar og gitt anerkjennelse for utført arbeid er svært motiverende for det kommende siste året i utdanningen, og ikke minst fremtidig karriere. Skal praksisoppholdet oppsummeres i et ord må det være noe jeg anser som viktig for alle yrker: gøy!
