Du har ikke noe å skjule. Selvsagt har du ikke det. Så hvorfor skal da et uskyldig intervju likevel skape støyende medieoppslag?
Det er gode tider for faktiske eksperter og selverklærte eksperter. Også bedriftsledere som aldri før har hatt kontakt med pressen kan brått havne i medienes søkelys. Ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi pressefolkene har en jobb å gjøre og «tar pulsen» på næringslivet. De vil ha en god sak. Og kanskje er et intervju med deg det de trenger for å gjøre historien sin komplett.
Så hva gjør du når journalisten ringer, eller du får en mikrofon stukket opp i fjeset? Er du forberedt, eller tar du det på sparket? Det er vel neppe noen overraskelse at det kan være nyttig med et minimum av forberedelser. Her kommer noen enkle kjøreregler.
Når journalisten tar kontakt, strekk deg så langt som mulig for å formidle den informasjonen hun er ute etter. Mediefolk lever kontinuerlig med stramme tidsfrister hengende over hodet, og de skulle helst hatt svar i går. Hvis du formidler upresis informasjon til en journalist med hastverk, forplanter det seg til avisspaltene.
Du skal ikke tro, regne med eller anta noe som helst. Enten vet du, eller så vet du ikke. Spekulasjoner får du rett i fleisen før du vet ordet av det. Før i tiden gikk det fly til Amerika. Der bor det en fyr som antok at covid-19 på mirakuløst vis ville forsvinne med sommervarmen. Det kan jo hende han har rett, men informasjonsgrunnlaget for uttalelsen var neppe basert på empirisk forskning.
Mang en kommunikasjonsleder har revet seg i håret fordi viktig informasjon fra organisasjonen ikke har nådd frem i tide. Gjør nøkkelmedarbeidere oppmerksomme på at det de oppfatter som mindre viktig, faktisk kan være avgjørende for at du skal kunne svare presist på spørsmål fra mediene. Sørg for at alle informasjonslinjer leder til deg og etabler rutiner for formidling. Det verste som kan skje er at du ikke er oppdatert på hendelser eller forhold i organisasjonen som du burde hatt kjennskap til. Hvis journalisten vet noe du ikke vet eller burde visst, kan det fort se ut som om du skjuler noe.
Kanskje det viktigste rådet vi kan gi – ikke uttal deg om ting du ikke har greie på. Skaff deg presis informasjon fra fagfolk.
Velg én talsperson pressen kan snakke med. Sørg for at alle i organisasjonen vet hvem det er. Hvis flere snakker med pressen om samme sak, kan små nyanser i uttalelsene presenteres som konflikter eller uenighet. Hvis det er nødvendig at flere enn én uttaler seg, sørg for å være enige om hva dere skal si.
Hvis du ikke kan svare der og da, trenger du ikke gjøre det. Ikke vær redd for å si at du trenger mer informasjon eller tid for å svare presist. Gi en tidsfrist for når du kommer tilbake med mer informasjon – og hold den.
Styr unna ullent språk og politikerformuleringer. Ikke gjør deg til. Vær deg selv. Snakk et språk som folk forstår.
For en journalist er det kjedelig å bare formidle fakta. De ønsker seg ofte en vinkling på saken som (helst) ingen andre har – en inngang til historien som engasjerer leseren, lytteren eller seeren. Denne vinklingen kan være skummel for deg som blir intervjuet fordi uttalelsene dine kan bli satt inn i sammenhenger der de ikke hører hjemme. Du har krav på å vite hvilken sammenheng sitatene dine skal brukes i. Spør om det før intervjuet begynner.
Du har krav på å få lese gjennom og korrigere sitatene dine. Den muligheten skal du alltid benytte deg av. Selv ukontroversielle tema kan skape problemer for deg i etterkant hvis journalisten er upresis i gjengivelsen.
Har du noe positiv informasjon som journalisten ikke nødvendigvis er ute etter, men som du tenker kan være interessant? Benytt gjerne anledningen oppmerksomhetens vindu gir deg.
Husk at det du sier kan bli stående til evig tid på det store internettet. Sørg for at uttalelsene dine ikke ender opp som grelle pensumseksempler ved landets universiteter og høyskoler.
Alt som sies og skrives i pressen handler til syvende og sist om mennesker. Ingenting skaper mer støy i pressen enn medarbeidere som blir behandlet dårlig. Det er menneskene – dine medarbeidere – som er viktige. Det er de som skal prioriteres. Det er dem du skal vise omsorg for.
Det er det dessverre ikke alle som gjør. Derfor avslutter vi med denne perlen fra en bedriftsleder som på 1990-tallet var kommet på kant med noen undersåtter. De fikk sparken, og han og leverte følgende perle til pressen;
«Vi har gitt dem muligheten til å skaffe seg en karriere et annet sted».
Mannheimer kan hjelpe deg med å unngå slike formuleringer. Vi tilbyr medietreningskurs og rådgir våre kunder i budskapsstrategi og krisekommunikasjon.
